Om kvinner og vikingtid  5

Det finnes mye vranglære om norrøn kulturhistorie, eller det som i beste fall kan kalles allmenne oppfatninger uten kildehenvisning. I tillegg har vi eksempler på at det vi betrakter som historiske kilder ikke gir det riktige bildet, de heller. Hva gir du meg?

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om kvinner i vikingtiden, siden det er et tema som på lik linje med nynazistiske assosiasjoner eller hjelmer med horn på er farget av nyere perspektiver, noe som fort kan føre til feilattribusjon. Og før jeg begynner; la meg poengtere at det som kalles vikinger i betydningen drar på oversjøisk hærferd (fremfor handel eller landnåm), og som den moderne klisjeen baserer seg på, kan ha utgjort røfflig en halv prosent av befolkningen.1-2 Men når vi nå snakker om vikingtiden gjelder det hele folket, og det er en vesentlig forskjell. Spør deg selv; ville du ha følt deg komfortabel med å bli karakterisert ut i fra beskrivelser av de mest ekstreme menneskene i din samtid?

(Teksten fortsetter under bildene...)


Det er vanlig å anta at vikingsamfunnet var ensidig mannsdominert og at kvinnen per definisjon var undertrykket som ydmyk husmor, fødemaskin eller det som verre er. Det er også en vanlig oppfatning at det var mennene som reiste ut i viking, ene og alene for å krige, plyndre og ødelegge. Men nyere forskning peker i retning av et mer egalitært samfunn, der kvinner hadde respekt i fellesskapet og deltok i utvandringen på lik linje med menn. Som arkeolog Marianne Moen beskriver i sin masteroppgave er det å anta at menn var rangert over kvinner i vikingtiden å tilskrive fortiden moderne verdier, noe som vil være misvisende.3-4 Når det gjelder religiøse idealer er det viktig å huske at kjønnskulturen i vikingtiden ikke var preget av kristne kvinners underkastelse5 eller islamske kvinners lydighet.6 Den omfattet både gydjer, handelskvinner, husfruer, valkyrjer, volver og åsynjer, og det er ikke grunn til å bortforklare dette for enhver pris med at de var mødre eller koner til mektige menn. Det er ikke til å stikke under en stol at norrøn mytologi inneholder mye machoisme, men husk at den norrøne kvinnen ikke var "skapt fra mannens ribbein". Ask og Embla ble skapt samtidig; likeverdige. Ifølge norrøn skapelsesberetning var jotnen Yme grunnlaget for den fysiske verden7, og skal ha vært av begge kjønn.

Norrøn mytologi er full av eksempler på kvinners selvstendighet, slik som i Lokasenna8 hvor en kan lese om Frøyas far Njord som forteller Loke at han ikke har noe å gjøre med hvem en kvinne selv velger å forlyste seg med eller å kritisere henne for dette. I Skáldskaparmál9 hører vi om Skade som møtte opp i Åsgard i hjelm, brynje og full rustning for å hevne sin far. Hun ble lovet forlik og erstatning, samt at hun kunne velge seg en av mennene i Åsgard til sin make. I Gylfaginning10 hører man om ekteskapet som fulgte mellom Skade og Njord. Han ønsket å bo ved sjøen, mens hun ville bo i fjellet der hun kunne gå på ski og jakte med bue. De ble enige om å tilbringe ni netter av gangen i hverandres boliger, men til slutt ble Skade lei av måkeskrikene og flyttet til fjellheimen alene.



Mange av de kvinnelige æsene, eller åsynjene, huskes i dag for sine egenskaper som skjønnhet og kjærlighet, nåde og evig ungdom etc. Men i kildeskriftene finner man at mange av de mannlige æsene også er beskrevet med slike klassisk "myke" egenskaper, slik som for eksempel Balder (skjønnhet, tilgivelse), Frøy (fruktbarhet), Skirne (forførelse), og Vidar (taushet). Heimdall (Åsgards vokter) har for øvrig ingen far, men ble brakt til verden av ni mødre. Når det gjelder krig, styrke og andre såkalt ”hardere” egenskaper, er ikke disse kun forbeholdt mannfolk slik mange vil anta på grunnlag av de vanligste moderne beskrivelsene av åsatro. La meg nevne Eir (legekunst), Hel (døden), Frigg (allvitende), Hlin (beskyttelse), Rån (havet), Snotra (klokhet), Syn (nektelse), Trud (styrke) og for ikke å glemme nornene Urd, Verdandi og Skuld (fortid, nåtid og fremtid). Valkyrjene er vigdíser (krigsgudinner) som kan ri gjennom luften, og som rår over krigen. Det finnes utallige valkyrjer, blant dem Hildr som kan vekke døde krigere til live igjen og Skjeggöld som betyr tid for øks.11 Andre eksempler er Göndul og Skögul som beskrives i Hákonarmál12 da Håkon og hans menn dør i kamp. Da ser de Göndul, som står og lener seg mot et spydskaft, omgitt av høyreiste og hjelmkledde kvinner på hesterygg. Det er valkyrjene som velger hvem som skal falle i kamp, og som tar dem med til Åsgard. Av alle krigere velger Frøya halvparten til sin gard Folkvangr, mens resten drar til Valhall.10  



Ja, dette er mytologi... Men folketroen kan nok sies å gjenspeile samfunnet gjennom ideologi og holdninger. Det nordiske rettsystemet var dertil relativt høyt utviklet i vikingtiden. Som Lars Magnar6 skriver, var den største forskjellen mellom Skandinavia og den øvrige verden i vikingtiden at kvinners stilling var sterkere her enn noe annet sted i det offentlige livet. I det hedenske samfunnet hadde kvinner rettigheter til arv, eiendom og skilsmisse som var fremmede i resten av Europa, og vold mot kvinner var straffbart, også innad i ekteskapet.13

I likhet med eksempler slik som det 9000 år gamle skjelettet av jegeren fra Bäckaskog14 (som var gravlagt med spyd og meisel, ble tatt for å være mann og ble kalt den eldste jegeren i Skandinavia - men som ved senere undersøkelser viste seg å ha født mellom 10-12 barn), har vi flere eksempler på arkeologiske funn av vikinggraver hvor levninger gravlagt med sverd og brynjer automatisk har blitt feilidentifiserte som menn. Senere undersøkelser av beinrestene ved Repton Woods i Øst-England har avslørt at nærmere halvparten av disse levningene var kvinner.15-16 Dette gir grunn til å tro at andre gravfunn der det ikke har vært mulig å fastsette kjønn, men hvor vurderingen har blitt basert på slike gjenstander, også kan være basert på feilaktige forhåndsantakelser og kjønnsfordommer. Samtidig viser forskningen at kvinnene i stor grad deltok i utvandringen til England, også i de aller tidligste periodene.15



Enten de var med som krigere, handelskvinner, spåkoner eller familiemedlemmer, så bidrar dette til å så tvil om vikingtiden som en tendensiøs tidsepoke bestående av dominerende berserker, med kvinnen som en hjemmeværende og passiv skygge i bakgrunnen. Kjønnsrollene i vikingtiden var nok høyst sannsynligvis praktisk fordelte med tanke på barsel, mobilitet, fysiske egenskaper og alder, men det er ingenting som tilsier at disse rammene var rigide og uten rom for individuell variasjon, eller at verdigheten var mindre for det ene kjønnet enn det andre. Forståelsen av vikingene først og fremst som et handelsfolk, kommer ofte til kort når den skal konkurrere med dramatiske fortellinger eller filmatiseringer om blodtørste krigere og plyndrere. Vi vet jo at vikingene var ute på røvertokter, i likhet med frankerne, angelsakserne og araberne17, men det er også viktig å huske at hendelsene er dokumentert av kirkens lærde og skrivekyndige menn som samtidig hadde religiøse og politiske grunner til å unngå underdrivelser. Som Torgrim Titlestad18 skriver; - det var skrekkslagne og propaganderende kristne munker som i samtiden beskrev vikingenes tilsynekomst i Europa, og de fortiet ofte overgrepene som dere egne herskere foretok. Når det gjelder beretningene om voldtekt som så ofte omtales, er det en forestilling som ikke har rot i kildene, i motsetning til beretninger om voldtekt utført av andre grupper på samme tid.19 Nå kan en selvsagt beskylde meg for skyggelappmentalitet, og si at dette er min tolkning basert på ønsketekning om at grufulle ting som jo ble begått av vikingene ikke fant sted. Men jeg mener bestemt at om man - totalt blottet for kjønnsroller som preger vår samtid - ser på det vi faktisk kan mene å vite gjennom håndfaste funn og kunnskapsbasert forskning, så var vikingtiden sannsynligvis et langt mindre stereotypisk og mannsjåvinistisk samfunn enn det som er den allmenne oppfattelsen av dette folket.

Referanser:
  1. Yngvar Ustvedt (2004). Verre enn sitt rykte: vikingene slik ofrene så dem. Oslo: Cappelen
  2. Aftenposten (2004), Nettprat: Svarte om vikingene. (Lenke)
  3. Moen, M. (2010), The Gendered Landscape: A discussion on gender, status and power expressed in the Viking Age mortuary landscape, masteroppgave ved UiO (Lenke)
  4. Foss, A. S. (2013), Don’t underestimate Viking women, elektronisk artikkel ved Science Nordic. (Lenke)
  5. 156 Bible Verses about Submissiveness.  (Lenke)
  6. The Quran, chapter 4 (An-Nisa), verse 34. (Lenke)
  7. Völuspá (Volvenes spådom), Eldre Edda. (Lenke)
  8. Lokasenna (Loketretta), Eldre Edda. (Lenke)
  9. Skáldskaparmál (Skaldskaparmål), Yngre Edda. (Lenke)
  10. Gylfaginning (Gylves synkverving), Yngre Edda. (Lenke)
  11. Enoksen, L. M. (2008), Norrøne guder og myter. Oslo: Schibsted Forlag
  12. Hákonarmál, Carmina Scaldica. (Lenke
  13. Jochens, C. (1998). Women in Old Norse Society. New York: Cornell University Press
  14. Fuglestvedt, I. og Coulson, S. (2009), Kvinnen var jeger. Kronikk i Dagbladet, 28.12.09. (Lenke)
  15. McLeod, S. (2011), Warriors and women: the sex ratio of Norse migrants to eastern England up to 900 ad. Early Medieval Europe, 19: 332–353 (Lenke
  16. Vergano, D. (2011), Invasion of the Viking women unearthed,elektronisk artikkel ved USA Today (Lenke)
  17. Terra Buskerud – Historieboka.no (2006). 700-900, Historisk tid og starten på vikingtiden. (Lenke)
  18. Titlestad, T. (2011). Norge i vikingtid. Våre historiske og kulturelle røtter. Stavanger: Saga Bok
  19. Hjardar, K. og Vike, V. (2001). Vikinger i krig. Oslo: Spartacus Forlag

En oversatt og revidert versjon av denne artikkelen er å finne her.

# Kommentarer

Back to main page


2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004







 

 
Design and content is the intellectual property of Valkyrja.com and is protected under the Norwegian Copyright Act and International copyright laws.
Contact: mail@valkyrja.com